Alle vet at mye væske må ut under og etter en fuktig kveld på byen. Men er det virkelig mulig å strø så mye at man faktisk kan bli dehydrert, selv etter å ha drukket litervis med væske som inneholder 90-95 % vann? Er ikke det egentlig ganske selvmotsigende? Dette har jeg nå funnet svaret på.
Først litt om hva som skjer i kroppen når man drikker vann. Vi består 60 % av vann som er fordelt rundt om i hele kroppen. Mesteparten av væsken vi inntar absorberes gjennom små porer i tarmen. Noe av dette passerer gjennom celleveggen i blodårene og blander seg med blodet, som i neste omgang strømmer gjennom nyrene. I den prosessen bruker nyrene vannet i blodet til å filtrere avfallsprodukter og produsere urin. Urin er (noe forenklet) bare overskuddsvann og avfallsstoffer fra kroppen.
Så over til det sentrale temaet: Pissing og øl. Det har lenge vært en kjent sak at øl har en vanndrivende (diuretisk) effekt. Når man tar diuretiske medisiner øker utskillelsen av salt fra nyrene, noe som fører til at vann samtidig skilles ut fra blodet og drives ut av kroppen i urinen. Dette vannet kommer i tillegg til det «vanlige» vannet som passerer gjennom nyrene. Det samme skjer med alkohol i blodet. Effekt: Mer vann enn normalt må ut.
Alkohol reduserer også produksjonen av et hormon i hjernen som heter vasopressin (ADH) som har til oppgave å fortelle nyrene å holde på vann fra kroppen istedenfor spyle det ut gjennom blæren. Så med det hormonet mindre aktivt, er slusen i nyrene åpnet og deler av vannet du drikker går rett gjennom. Effekt: Mer vann enn normalt må ut.
Drikker man 1 liter pils (40g alkohol) øker urinmengden med 400ml (inntak av 1g alkohol øker urinmengden med 10ml). Alkoholmengden avgjør således hvor mye du pisser. En halvliter pils (4,7 %), 0,33 dl imperial stout (8,5 %) eller halvannet vanlig glass med rødvin (12 %) gir alle omtrent samme mengde «ekstra» urin (2 dl), selv om mengden vin er under halvparten av pilsen. Det er altså ikke uten grunn at vinfolket lenge har sagt at man bør drikke like mye vann som vin!
En kjent effekt er at du ofte må på do en gang til rett etter første runde. Grunnen er at du først må bli kvitt væsken du akkurat har helt innpå, så slår den vanndrivende effekten inn – og du må gå en gang til for å kvitte deg med ekstra væske, samt det vannet du kanskje har drukket i tillegg!
Så svaret på det innledende spørsmålet om det er mulig å bli dehydrert etter en fuktig kveld på byen er altså: Ja, det er fullt mulig. Noe sandpapiret i munnen neste morgen bekrefter, samt et lite ekstra tillegg til hodepinen fra den «vanlige» bakrusen (som kommer fra mer enn vannmangel, noe jeg har skrevet om her og her). Derfor er det fullkomment rasjonelt å gjøre det ulogiske, nemlig å drikke minst halvparten så mye vann som øl når du er på byen. Og ta et glass vann før du legger deg. Det siste gjør jeg ofte, men øl- og vannritualet føles nok en smule unaturlig må jeg innrømme (har aldri prøvd!), men morgenen etter skal altså belønningen komme.
I historiebøkene skrives det om hvordan øl har vært en fortrukket drikk fremfor vann i flere tusen år, helt fra de gamle egypterne til langt ut i middelalderen. Grunnen var ikke bare rus og smak, men også for å unngå bakterier fra vannet. Ølet var jo kokt og således langt mindre risikabelt å drikke. Men ølet de drakk til hverdags kan ikke ha vært sterkt – noe som bekreftes av gamle historier fra både klostre og borger, hvor man hadde rause dagsrasjoner med svakt øl (5 liter). Det vil si at dehydreringen ble redusert pga det lavere alkoholinnholdet. Dette støttes av forskningsresultater som viser at lettøl har en lav vanndrivende effekt. Og det er jo det mest logiske også: Et svakt øl gjennom dagen mens man jobbet, og et sterkere øl om kvelden eller til fest.
Save water – drink beer er kanskje ikke en så ubetinget god idé likevel …
Hennings ølblogg 