I sommer besøkte jeg den spanske vinprodusenten Torres. Det var vinranker så langt øyet kunne se. Guiden var åpenbart stolt av produktene og fortalte ivrig om hvor mye som var investert for å få på plass det moderne og industrialiserte anlegget. Men hun hadde en stor bekymring: Et varmere klima med mindre nedbør som truer veksten av druene. Og jeg tenkte: Gjelder ikke akkurat det samme for råvarene som brukes til brygging av øl?
Flere bryggerier merker allerede nå hvordan et endret klima er i ferd med å påvirke ølet vårt, noe som resultater fra forskning også støtter opp under. Dette gjelder alle de fire basis ingrediensene i øl: vann, korn, humle og gjær. Dette er først og fremst knyttet til tre forhold. Temperaturen stiger i mange områder, det er mer ekstremvær, og kraftige tørkeperioder ødelegger for jordbruket.
Det mest merkbare skjer i California. Den voldsomme tørken har fullstendig ødelagt årets innhøsting av humle. Og uten humle blir det ikke noe øl. Humle trenger betydelige mengder vann for å vokse og trives. I tillegg benytter et bryggeri minst tre liter vann for å produsere en liter øl. Dette skjer altså i et av områdene med flest mikrobryggerier i USA. Humle kan de klare å skaffe fra andre kilder, men hva med det lokale vannet? Alle bryggerier er avhengig av en pålitelig vannkilde.
I Sør-Afrika har de 13 nasjonale anlegg for dyrking av humletyper som er tilpasset det lokale klimaet. De klarer seg med ca. 30 % mindre vann per kilo humle enn det som er vanlig f.eks. i Europa. Men nå hevder lokale forskere at vannsyklusen er i ferd med å endres så mye at produksjonen trues og at prisene vil måtte stige. Stuart Thompson, en av eierne av Loxton Lager i Johannesburg, sier at industrien kan bli ødelagt av klimaendringene. “This is a game changer for us. It’s already hard enough to source good hops and compete economically with the big players.”
En studie fra 2009 viste allerede da at kvaliteten på den meget utbredte Saaz-humlen (i Tsjekkia) i løpet av de siste 50 årene har blitt redusert på grunn av økt temperatur. Det samme har trolig skjedd med andre humletyper som dyrkes i Tsjekkia og Tyskland også, noe som ikke lover godt hvis temperaturen fortsetter å stige.
I Australia og New Zealand er de opptatt av at prisen på øl trolig kommer til å gå opp fordi dyrkingen av bygg er truet i deler av landene. En forsker mener at produksjonen vil falle betydelig i løpet av de neste 30 årene og at dette vil innebære store utfordringer for bransjen. Prisene på enkelte råstoffer er avhengig av tilbudet, og i år har prisen på både malt og sukker steget av denne grunnen.
En litt mer kuriøs effekt rammer noen få, men veldig dedikerte elskere av det belgiske spontangjærede ølet (surøl). Det lille bryggeriet Cantillon spesialiserer seg på slikt øl, men denne høsten har de blitt tvunget til å stanse produksjonen flere ganger på grunn av unormal varme. Vanligvis lages det sure lambic-ølet ved å la det gjære ferdig i åpne kar ved 3 til 8 grader. Villgjær fra luften kommer da flyvende inn gjennom åpningen i veggen og setter fart i gjæringsprosessen. Men når temperaturen om natten er helt oppe i 15 grader skjer det ingen ting. Og da blir det heller ikke Lambic, Geuze eller fruktbaserte typer som Kriek og Framboise. Hvert fall ikke produsert på den tradisjonelle måten rett utenfor Brussel. I år har Cantillon tapt rundt 15 % av sin omsetning av denne grunn og det er alvorlig for et lite bryggeri med små marginer.
De norske bryggeriene er forunt med tilgang på mer enn nok vann av høy kvalitet. Det er et klart konkurransefortrinn, men de er fortsatt helt avhengige av import av humle og malt. Gitt de problemene som klimaendringene vil føre til, kommer etter alt å dømme prisen på humle og malt til å stige. Det vil merkes ekstra godt siden de mest populære øltypene (f.eks. IPA) bruker relativt sett mye humle.
Nå virker kanskje alt dette veldig pessimistisk. Etter mitt syn er det ikke noe (øl)krise om dyrking av korn eller humle flyttes innen eller mellom land. Dersom dette imidlertid innebærer at produksjonsvolumet går ned og kvaliteten på produktene lider, er det derimot grunn til bekymring – sett i fra barkrakken. Siden 1980-tallet har det ikke vært produksjon av malt i Norge, men nå er det i ferd med å skje spennende ting på den fronten. Et samarbeidsprosjekt mellom forskere fra NIBIO og et utvalg av norske bryggerier er i gang med å prøve ut norske sorter av korn, humle og urter i ølproduksjonen. Målet er å kunne brygge et helnorsk øl fra A til Å. I følge Borgølets venner er «Østlandets gull» fra Borg det første ølet på 80 år som er brygget på norsk maltet korn.
Hennings ølblogg 