Nå har vi omsider passert vårjevndøgn og endelig begynner lyset å få overtak igjen. Et jevndøgn er et tidspunkt i året når jordens akse heller verken fra eller mot solen. Når det er jevndøgn er dag og natt like lange og solen står loddrett over et punkt på ekvator. 21. mars kalles «det offisielle vårjevndøgn». Det er denne datoen som er utgangspunkt for når påsken kommer i ulike år. Første påskedag er første søndag etter første fullmåne på eller etter 21. mars.
Det er stadig flere bryggerier som lager spesialøl for påske. På polet finner du påskeøl blant annet fra Kinn (engelsk IPA), Nøgne Ø (hveteøl) og Røros (blonde). Påskeøl er gjerne relativt lyse over mot ravfarge, middels kraftige og alkoholsterke (6 – 7 %), og passer fint både til solveggen og middag. Typen er ikke på langt nær like veldefinert eller etablert som juleølet, og er for det meste ikke like interessant heller – da det ofte er etablerte øltyper som re-brandes. Men jeg ønsker uansett utviklingen mot flere årstids- og høytidsøl velkommen.
I gamle dager brygget man alltid godt øl til spesielle merkedager. Siden ølet er en gave fra gudene, som menneskene har satt pris på i flere årtusener, er det ikke så rart at øl ble brukt som offer til gudene i sammenheng med religiøse fester og høytider, både i hedensk og kristen tid.
Ved alle store milepæler i livet, fra vogge til grav, spilte ølet en avgjørende rolle. Det het å drikke gilde, eller drikke bryllup. Alle store drikkelag åpnet med et religiøst ritual som ble fulgt til punkt og prikke. I hedensk tid signet først høvdingen ølet, slo hammertegnet over hornet, og alle drakk minneskåler for gudene, for Odin, Tor og Frøya. Da Norge ble kristnet holdt drikkeskikkene seg mer eller mindre uendret. Det ble slutt på bloting, men minneskålene ble til Hvite-Krist, Jomfru Maria og hellige Olav.
En stormann på Trondenes brukte å holde tre offerfester i året. En ved vinternettene, en midtvinters og en om sommeren. Da han gikk over til kristendommen og begynte et nytt og bedre liv, holdt han «vennelag» om høsten, et stort julegilde, og en stor fest for å feire påsken. Minneskålene ble ikke færre en før, men de gikk til rette vedkommende. At en skålte for Kristus og tenkte på Tor, var en annen sak!
Skål og god påske!
Hennings ølblogg 