Ølbreserte svinekjaker: Delikatesse!

Svinekjake er enda et eksempel på deler av dyr som i mange år helt unødvendig har blitt kastet eller kvernet opp sammen med alt mulig annet. Dette er altså tyggemuskelen til grisen. Seig og hard hvis den stekes som en filet, vanvittig mør og deilig etter å ha kokt et par timer i øl. Kjakene er ikke alltid så lett å få tak i, men på Anni’s på Mathallen (Vulkan) eller Strøm-Larsen på Torshov har de det ofte. Billig er den også.

svinekjakeJeg ble først oppmerksom på hvor deilig pulled pork er for noen år siden, men svinekjake er bare så mye bedre. På Nydalen Bryggeri og spiseri serverer de ølbresert svinekjake på denne måten: Med hvitløkstekt grønnkål, sellerirot- og eplepuré, bacon og ølsjy. Den kan trygt anbefales. Men nå dreier det seg om å lage den selv, noe som er mye enklere enn mange tror. Litt tid tar det, men det er bare fordi den skal stå to timer i ovnen og putre. Og da rekker du jo å se en hel fotballkamp.

Å bresere (braiser på fransk) betyr å brune kjøttet først, for deretter å koke det under lokk. Med denne metoden er det håp for selv de seigeste kjøttstykkene. Kjøttet blir så mørt at det kan deles med gaffel … Ved å brune kjøttet først setter smaken seg ekstra godt.

jolagavaNå bugner det over av mørke, kraftige, fine øl i butikkene. I mange oppskrifter med øl skrives det bare at man skal bruke «mørkt øl» uten noe mer informasjon. Det synes jeg ikke holder – det er jo milevis av forskjell fra en bayer til imperial stout. Så jeg holder meg til mitt gamle råd: Velg en kraftig og smaksrik øl med relativt lav bitterhet. Det klassiske valget er bokkøl, men denne gangen valgte jeg jolaølet Jolagåva fra Voss Fellesbryggeri. Mye maltsødme og fylde, med en del krydder. Det ga sausen en veldig fin smak.

Vi var bare to til bords denne gangen, så jeg kjøpte 4 kjaker. Tørket av med papir, stekte raskt på ganske høy varme, og la dem i en form. Helte på ølet (330 ml), litt oksefond, en spiseskje tomatpure og litt Worcester saus. Så kuttet jeg opp 1 løk, 2 fedd hvitløk, 1 gulrot, stilken fra 1 brokkoli, 1 chili, og la alt oppi formen. Pluss timian og et par laurbærblader. På med lokket. That’s it. Inn i ovnen, la stå på 150 grader i 2 timer. Etter 1 time ble amandine potetene rullet i olivenolje, salt og pepper og satt inn i ovnen. Dette er en rett hvor man veldig lett kan improvisere med valg av potetrett og grønnsaker.

Når kjakene er klare siler du av noen desiliter av kraften (med grønnsaker) og setter formen tilbake i ovnen. Bruk stavmikser for å lage en fyldigere saus. Sett til litt kremfløte og la det hele koke forsiktig inn et kvarters tid. Samtidig damper du brokkoli (eller andre grønnsaker).

Så er det bare å løfte kjakene forsiktig ut av formen og dandere det hele på tallerkenen. Så enkelt og utrolig velsmakende. Vel, riktignok ikke for alle: En liten del av dette ble most opp og servert mitt barnebarn på snart to år som var på besøk og det slo ikke noe særlig an. Inn i munnen gikk det riktignok, men mesteparten kom rett ut igjen etter et par sekunder! Ok, da prøver vi igjen til neste år! (oppdatering: neste gang gikk de ned på høykant godt blandet med potetstappe!)

poppels-julporterValg av øl: Startet med Sjelefred fra Kinn Bryggeri som er en flott og smaksriktig brown ale – en gammel favoritt, og gikk over til kraftigere saker etter hvert: Julporter fra svenske Poppels Bryggeri (6,5 %). Den var ny for meg, men det prisvinnende ølet svarte absolutt til forventningene og passet veldig bra til retten.

1 Comments ↓

Trackbacks/Pingbacks

  1. Alle mine mat og øl kombinasjoner | Hennings ølblogg - 29. november 2016

    […] Ølbreserte svinekjaker: Delikatesse! […]

Legg igjen en kommentar

Ølnyheter fra Ølakademiet

Fra mungåt til mikrobrygg - om dagens øl med et historisk blikk

Zythophile

'Zee-tho-fyle', by Martyn Cornell, an award-winning blog about beer now and then, founded in 2007

Hennings ølblogg

Fra mungåt til mikrobrygg - om dagens øl med et historisk blikk

Godt Drikke

Mest om vin

Ølportalen

Alle ølnyheter på ett sted

Skumringen Ølblogg

- en uutdannet ung øldrikkers motstykke til meritterte ølbloggere