Jevnt og trutt blir jeg spurt om hva som er mitt favorittøl. Svaret er som regel litt ullent: Det avhenger av vær og vind, sinnsstemning, tid på døgnet og om det er med mat eller uten. Ikke så mye hjelp å få, akkurat. Men hvis jeg virkelig får kniven på strupen og MÅ velge en øltype som jeg skal drikke resten av livet, så blir det en Saison. Den er utrolig anvendelig med middels fylde og perfekt balanse mellom sødme, friskhet og bitterhet – og passer både før, under og etter maten.
Øltypen Saison (fransk for sesong) har belgisk opprinnelse og var i utgangspunktet et forholdsvis friskt, lett og enkelt bondegårdsøl som ble brygget på slutten av vinteren for å kunne nytes gjennom sommeren inntil man startet bryggingen igjen på høsten. Det måtte være kraftig nok til å holde seg friskt og drikkelig gjennom sommeren, og ikke så sterkt at det satte arbeiderne på jordene helt ut når de tok noen flasker i løpet av dagen. Den tradisjonelle bryggeperioden i Europa var fra september til april. Sommeren var, uten tilgang på kjøling, for varm for gjæringen – man fikk ikke «ølet til å gå». Ikke hadde bøndene tid til å brygge da heller. Det vil si at Saison var et typisk sesongøl, beregnet for sommeren. Etter hvert har Saison lagt litt på seg: De fleste brygger den nå fyldigere og kraftigere enn før. I dag har den ofte en styrke på 6-7 % og kvalifiserer egentlig best til å bli kalt et høstøl.
Reiser vi 75 mil i syd-østlig retning fra Belgia, kommer vi til hjertet av Bayern, nemlig München. Ingen steder i verden er tradisjonen lengre (fra 1812) og mer etablert enn her når det gjelder høstøl. Den verdenskjente Oktoberfest gjennomføres fra den tredje uken i september til første søndag i oktober. I dag serveres det under festivalen en ganske lys lagerøl som er litt sterkere enn vanlig (6 %). Og det er typisk for høst-ølene: De tar hensyn til at sommerens varme er over, og at det da smaker
bedre med en noe fyldigere og kraftigere øl. De nærmere 7 millioner liter øl som går med under oktoberfesten ble opprinnelig brygget i mars, av akkurat samme grunn for Saison i Belgia: Før det ble for varmt i været. I tillegg var brygging i Bayern lenge forbudt om sommeren – kornet skulle brukes til brød, ikke øl! Kommer du over en øl det står Märzenbier på, betyr det at den følger den gamle tyske ølstilen som ble brygget i mars, for å nyte i september og oktober. Nå lages denne øltypen, med mye maltsmak og relativt lav bitterhet, naturlig nok året rundt.
Hva med høstøl i Norge? Juleølet er vi jo godt kjent med, men også på høsten har vi lange tradisjoner for å brygge. For eksempel til Mikkelsmess, 29. september, som er en religiøs høytidsdag. Da var det i før-middelalderen påbudt å brygge, hvis ikke vanket det straff. Datoen markerte en frist for innhøsting (høstonna) og innhenting av buskap. På den tiden var dagen likestilt med jul, påske og midtsommer. Til forskjell fra nedover i Europa har vi ikke hatt de samme utfordringene med å brygge om sommeren. I juli var det nok vanligvis for varmt, men hos oss var det ofte en motsatt problemstilling: I desember, når juleølet skulle settes og sprengkulda rev i neseborene, var det vanskelig å holde en høy nok stabil varme i brygghuset.
Nå selges det en rekke øl på pol og i butikk som kan kategoriseres som høstøl. Haandbryggeriet var tidlig ute med sitt Hesjeøl, hvor de forsøkte å gjenskape et forfriskende øl slik man hadde under innhøstingen. Nøgne Ø har nylig lansert Norsk høst, som er brygget på bare norske ingredienser, og som profileres som et tradisjonsøl. På samme måte som flere bryggerier, særlig i USA (også Ægir hadde en versjon), lenge har laget Harvest Ale. Et sesongøl kan altså brygges av flere grunner: Til spesielle årstider, arrangementer eller høytider.
Her er et utvalg av gode, tradisjonsriktige norske høstøl vi kan nyte når kveldene blir mørkere og kaldere: Haandbryggeriet Hesjeøl, Nøgne Ø Norsk høst / Saison, Ægir Rallar, Kinn Gardsøl / Slåtteøl / Saison Extra, St. Halvard Høst, samt Saison fra bl.a. Aja, Lervig, Eiker og Austmann. Ser du et øl i butikken som kalles Farmhouse Ale kan du (forhåpentligvis) være ganske sikker på at det er brygget i tråd med høst-øl tradisjoner fra bondegårder. Også Biere-du-Garde skal være det. Disse ølene passer fint til høstens mat, enten det er ulike lammeretter, gryter, supper, samt en litt kraftig fisk- eller pastarett.
Hennings ølblogg 