Vin eller øl til julematen?

Dumt spørsmål, selvsagt. Det svaret er jo gitt. Men i avisene og på nettet kan vi stadig lese om hvilke viner som passer best til julematen vår. Vinekspertene skriver om hvor vanskelig det er å finne en vin som passer til kraftig røykt mat (pinnekjøtt), surkål (ribbe) eller søt dessert (karamellpudding), men hoster likevel alltid opp noe som de mener vil passe. Mens jeg sitter og rykker i stolen med det ene forslaget etter det andre om hvilke øl som uten noen tvil passer glimrende der hvor vinen sliter. For beskrivelsen av smakene og faktisk også ofte resonnementet, passer overraskende bra når de anvendes for øl. Med utgangspunkt i artikkelen «Vin til julematen» i DN lørdag 9.12.2017 kommer her anbefalinger av hvilke øl jeg mener passer best.

Pinnekjøtt og smalahove. «Den røkte varianten trenger sødme og mye frukt, gjerne med restsødme. Til tørket og saltet pinnekjøtt er ikke fruktsødmen like viktig, men friskhet og syre til å takle fettet.» Oversatt til øl betyr det at en søt juleøl med god fylde (polvariant) passer til det røkte kjøttet, mens en IPA med en del sødme, fruktighet og høy bitterhet (mot fettet) et bra valg for det ikke-røkte pinnekjøttet. Fine alternativer: Voss Fellesbryggeri Sterk Jolegåva (røkt / pol), Vinter American Strong Ale, 7-Fjell Bryggeri (røkt / pol),  Sagene Bryggeri Tannjul (røkt/ pol),  Ægir Eldir Julebrygg (røkt / pol). Kinn Julefred (røkt / pol). Eller hva med Einstök Toasted Porter (pol)? IPA er det mange gode av, jeg velger å gå for en norsk, her er det bare å velge fra øverste hylle: Nøgne Ø, Ægir, Kinn, Berentsen, Bådin, Sagene, Amundsen, St. Halvard … 

Juletorsk. «Serveres med sandefjordsmør og kokte poteter. Vin kan lett overdøve mager fisk … smøret gjør fisken rikere, og en frisk og konsentrert … er en flott kombinasjon. Ønsker man rødvin, pass på tanniner og eik.» Oversatt til øl betyr det en lett og frisk pilsner uten for mye preg av bitterhet, og at en pale ale (lav bitterhet) eller en belgisk blonde også går veldig bra. Fine alternativer: Aass Pilsner (butikk), Einstök Icelandic Pale Ale (pol), Pilegrim, Kinn Bryggeri (butikk, glutenfri), Ægir Blonde (butikk). I butikk finnes det en rekke gode pale ale fra norske mikrobryggerier.  

Ribbe. «Ribben krever syre … mens syrlig og søt sur- og rødkål … trenger god sødmefull frukt.» For øl betyr det at juleøl med medium sødme og styrke (butikk og de lettere polvariantene) er et naturlig valg. Og tatt i betraktning at man ofte spiser sviske til, og at akevitten er et selvsagt tilbehør, blir dette et enda bedre valg. Fine alternativer: Bådin Bryggeri Landegode (pol), Ægir Eldir (pol), Julekveld, Nøgne Ø (butikk). 

Rakfisk. «Den stjeler mye frukt av vinen og fremhever uønskede elementer … Champagne renser munnhulen og gir et forfriskende etterspill … konsentrerte rieslinger (takler rakfiskens kraft) med syre og noe sødme.» Rakfisken fremhever ingen uønskede elementer i ølet. En bayer med medium bitterhet og sødme passer meget bra, og gir en fin balanse mellom mat og drikke. Hvis du heller vil ha en sterkere øl er en mellommørk belgisk ale en spennende variasjon. Fine alternativer: Frydenlund Bayer (butikk), Amber Ale, Lofotpils (butikk), Orval Trappiste (pol).

Kalkun. «Kalkun er … et vinmessig blankt lerret, der tilbehøret bestemmer … passer en frisk hvitvin …» Her er det ikke lett å lese mye ut fra anbefalingen, men en øl som går meget bra til lyst kjøtt med stuffing, rosenkål og sjysaus er definitivt en saison. Den overdøver ikke kjøttet og matcher tilbehøret uten problemer. Også en juleøl fra butikk vil fungere flott, både de du finner i butikk og på polet. Fine alternativer: Nøgne Ø Saison (pol), Aja Saison de Noël (pol), Kinn Solsnu (butikk).

Lutefisk. «Bacon, sennep og sirup krever sødme i vinen … ertestuing, brunost og hvit saus … harmonerer med delikat fruktighet.» Denne kaskade av smaker krever en øl med god balanse og en del sødme. Mange velger pils til lutefisken, noe som går bra, men siden det tross alt er juletider vil jeg heller anbefale en klassisk juleøl (butikk). Den tar ikke luven av fisken, renser godt opp i munnen og harmonerer med tilbehøret, og ikke minst akevitten. Fine alternativer: Her vil jeg gå for en juleøl fra et av de tradisjonelle bryggeriene, f.eks. Ringnes, Frydenlund, Hansa eller Aass.

Multekrem. «En av de aller vanskeligste råvarene å kombinere med vin … frisk og syrerik … god syrestruktur til å friske opp kremen … søt nok til å håndtere multene.» Som alternativ til dessertvin kan man gå i to retninger: Norsk bokkøl (pol) eller en kraftig juleøl (pol). Begge takler kremen som en drøm og har mer enn nok sødme for multene. Bokkøl er for øvrig en gammel norsk klassiker som ble brukt til å dynke bløtkakebunnene med i gamle dager. Fine alternativer: Borg Bokkøl (pol), God jul, Nøgne Ø (pol), Aass Vellagret (pol).

Delfiakake. «Rik og fyldig sjokoladekake … trenger en søt og fruktig dessertvin med god konsentrasjon.» Vel, ingenting matcher en mørk, kraftig øl til sjokoladekake. Her vil både porter, imperial stout og kraftig juleøl (pol) passe glimrende. Fine alternativer: Hornbeer Caribbean Rumstout (pol), Midtfyns Imperial Stout (pol), Amundsen Rebel King (pol).

Riskrem. «Sarte, fine smaker … med mandler og kirsebærsaus, kan det være fint med en utviklet portvin.» Melkesmaken åpner for en øl med preg av sjokolade, kaffe og krydder. Da er veien kort til en kraftig juleøl eller en imperial stout.  En spennende variant er et belgisk fruktøl brygget med kirsebær (Framboise) som er både friskt, søtlig og syrlig på samme tid. Fine alternativer: Midfyns Imperial Stout (pol), Ringnes Julebokk (pol), Boon Framboise (pol).

Karamellpudding. «Er så søt at den trenger en særdeles søt vin …». Glad jeg slipper det. Her fungerer en belgisk trippel fantastisk bra, den har en kompleks sødme som takler alt, og akkurat det lille snev av friskhet som veier opp mot det massive søte inntrykket. Fine alternativer: Reserve-Jul, St. Hallvards Bryggeri (pol), Vintersolhverv, Austmann (pol), Achel Extra (pol).

Den norske julemattradisjonen er meget sterkt forankret til øl og akevitt. Vin var noe fintfolket drakk, enten det passet til maten eller ikke. I gamle matbøker er det ikke noen tvil om hva som var folkets favoritt: Øl! Nå er det andre tider, men smaksmessig er det øl som har utviklet seg mest de siste 200 årene. Vin opererer mer eller mindre omtrent innenfor det samme spekteret som før, mens vi innen ølområdet har fått et enormt spekter av varianter, fra den lyse, syrlige til den mørke, kraftige og søte. Så (den fullstendig uhildede) konklusjonen min er klar: Øl (gjerne med dram) passer best til det meste, vin fungerer sikkert bra til en del av rettene, og liker man dessertvin er det ikke feil til dessert heller. Men øl er best!

Se for øvrig mine tidligere anbefalte øl til julematen.