Gode øl i Østerrike? Finnes det? Er ikke dette et vin-land uten øl-tradisjoner? Nei, det er nok ikke det. En ting er at de drikker dobbelt så mye øl som oss, men det er også lett å glemme den geografiske beliggenhet og historiske betydning Østerrike har hatt for ølets utvikling fra midten av 1800-tallet. Og det Østerriksk-Ungarske riket var en betydelig maktfaktor i Europa helt frem til slutten av 1. verdenskrig. Bøhmen, det vil si dagens Tsjekkia, var også en del av riket, og naboen i vest har alltid vært Bayern (trenger jeg si mer?). Så da pilsen ble unnfanget i dagens Tsjekkia i 1842, var det egentlig som en del av det Habsburgske riket dette skjedde. Det er til og med en egen øltype som heter Wiener, oppfunnet på samme tid som pilsen, men mørkere, med mer maltpreg og mindre humlebitterhet.
Jeg befinner meg altså i Wien, sammen med 30 gode kolleger fra min arbeidsgiver A-2. Første kveld skulle vi på det populære mikrobryggeriet og restaurant 7Stern Bräuhaus. Og når vi først var der måtte vi jo jobbe oss gjennom stedets ølmeny. Den er ikke så stor, men inneholder absolutt noen øl det er verdt å merke seg.
Vi begynte klassisk: Wiener Helles. Riktignok ikke slik den engang var. Denne versjoner er rett og slett en lys (helles) lager i beste bayerske stil. Lett å drikke, herlig forfriskende, moderat humlet. Et godt stykke unna den originale Wiener-stilen som Anton Dreher brygget for første gang i 1842, men med en flott liten vri: Den er ikke filtrert og beholder derfor mer av smaken og blir litt rikere enn den varianten vi vanligvis drikker på utestedene i Østerrike og Bayern.
Så gikk vi videre med tre typer i prøveglass (riktignok rause sådanne, mellom 2 og 3 dl tenker jeg …). Ingen grunn til å klage på det. Første ut var en såkalt Henfbier. Hva er det for noe rart? Slår du opp ser du at det er hampøl, og leser du litt lenger ned på wikipedia skjønner du raskt at dette er litt spesielt. Hamp er en del av cannabis-familien, så man kan godt kalle det for hasj-øl. Jeg forbinder hasj med en søtlig og litt kvalm lukt, men her må jeg, i motsetning til noen av de andre ivrige deltakerne på prøvesmakingen, innrømme at jeg er en sann amatør. Men synes likevel at jeg fikk rett: Dette var et søtlig, ganske tamt og pregløst brygg, nesten uten bitterhet. Ikke min greie. Og helt uten antydning til de effekter noen håpet på …
Neste øl var det imidlertid mer fart over: Chilli bier. Bryggeren hadde vært ganske så raus med ingrediensene. Eller valgt en sterk type. Jeg skrev litt om det for et år siden etter å ha vært i Mexico og utforsket det kjøkkenet litt – det er ikke mye du trenger for at det blir kruttsterkt. Noen syntes nok at dette var over grensen, mens andre mente at chilli-øl var en spennende ny opplevelse. Diskusjonen gikk om hvilken mat dette kunne passe til – veldig mye spør du meg! Ølet er lyst og med middels fylde, så det bør være en ganske lett rett, gjerne med kylling, som man naturlig ønsker å krydre litt sterkt. Demp krydringen og drikk dette ølet til, da får du en spennende og ny opplevelse!
I Bamberg-området i Tyskland tviholder de på et gammelt brygg: Rauchbier, eller røykøl. Lukk øynene, smak, kjenn røyksmaken og tenk deg at du er 200 år tilbake i tid når malten ble tørket i egne malthus fyrt opp av bøkeved med åpen ild (som røykelaksen). Da må det jo bli røyksmak på ølet også. På Vestlandet har denne tradisjonen holdt seg lenge, og Haandbryggeriet har suksess med sin deilige Norwegian Wood. Men det finnes også et originalt, tysk røykøl som heter Schlenkerla (kalt opp etter gåstilen til en fyr som slentrer avgårde 🙂 – helt sant!), som du får på polet. Dette ble nok kveldens vinner. Spesielt fordi vi drakk den til forretten som var en potetsuppe, og den kombinasjonen var glimrende. Tenk deg å ta en slurk norsk bayer samtidig med at røyken fra utegrillen treffer deg midt i ansiktet … kanskje ikke den beste analogien, men likevel.
Og hvis man reverserer røykølet og tar bort røykmalten, da sitter man igjen med et klassisk Wiener-øl, eller Märzen som det kalles i tyskspråklige land. Det betyr rett og slett mars-øl, og var det ølet man brygget i mars måned for å drikke i oktober under Oktoberfesten i München. Det vil si at Wiener / Märzen / Oktoberfest i praksis er så godt som identisk øl. I dag drikker man mest lys helles under Oktoberfesten, men slik var det altså ikke før. Vi drakk en god Märzen til svinestek med sauerkraut og det blir aldri feil. Ingen finesse, men hvem ventet vel det. Godt var det uansett.
Jeg kan garantere at stemning på 7Stern nå var blitt upåklagelig. Men vi var absolutt ikke ferdige. Neste rett var selvsagt Apfelstrudel, og til den trenger man en maltrik, søtlig, alkoholsterk øl uten for mye bitterhet. Og da er Bock-øl en veldig fin følgesvenn. De har laget en egen Osterbock som er litt lysere og lettere enn andre Bock-varianter, men den var absolutt robust nok til å balansere smaksbildet til den søte desserten. Deilig var det.
Så var det bare finalen igjen. Deres India Pale Ale. Brygget etter engelsk tradisjon, riktignok med amerikansk humle. Som viste seg å bli en finale med dacapo. Igjen og igjen … Ja, de kan faktisk lage IPA i Østerrike også. Helt opp til de beste norske og amerikanske nådde denne IPAen ikke, men vi skal kanskje bare være glade for at den er litt alkoholsvakere enn disse! Hvert fall dagen derpå …
En fin kveld ble det med omfangsrik ølopplevelse i veldig trivelig lag. Akkurat sånn det skal være!
Hennings ølblogg 