«Guinness is good for you» var en kjent slogan i mange år. Nå skal det ifølge en artikkel i New York Times også gjelde for vegetarianere. Jeg lar meg ikke lenger overraske over uventede øl-nyheter som stadig dukker opp. Som jo er en morsom konsekvens av å følge med på hva som skjer i øl-verdenen. Visste du at det finnes spor av fisk i Guinness og at det faktisk har vært helt vanlig praksis hos en rekke bryggerier i lang tid? Men nå, etter 256 år, endrer altså Guinness sin tilvirkningsmåte og skal fjerne fiskerestene fra det blekksvarte ølet – slik at det ikke lenger kan settes på listen over fy-mat for veganerne. For å være ærlig tipper jeg at bare de mest hard core som var klar over dette. For øl er jo et vegetabilsk produkt, ikke sant?
Men hva er det egentlig en veganer ikke vil ha i kroppen sin? I Wikipedia omtales veganisme som «et etisk standpunkt og en levemåte basert på respekt for alt levende … unngår all mat av animalsk opprinnelse … dietten ekskluderer kjøtt, fisk, skalldyr, egg, meieriprodukter og honning, og andre ingredienser som stammer fra dyr.» En veganer i Irland kan nok ha sine utfordringer i et land hvor kostholdet er bygget veldig mye opp rundt animalske produkter som smør, melk, lam og svin. Det gikk nylig så langt at en pubeier satte opp et skilt hvor han skrev at veganere som gikk inn i puben hans ville bli skutt!
Det store spørsmålet for min del er imidlertid: hvorfor i alle dager finnes det spor av fisk i ølet?
Hvis du har renset fisk har du sikkert merket at man blir ganske klebrig på fingrene. Denne effekten blir enda sterkere når man bruker svømmeeblæra til å fremstille fiskelim, et stoff som ligner mye på gelatin. Denne substansen egner seg til å filtrere ut gjærrester fra ølet som er tappet på fat. Man bearbeider fiskelimet og tilsetter det et fat med øl. Fiskelimet slår seg sammen med gjærrestene (klumper seg eller flokkulerer) og synker ned på bunnen slik at ølet blir klarere. Nå skal gjæren uansett synke til bunns etter hvert, så dette er rett og slett en gammel og velprøvd måte å hurtigfiltrere ølet på. Og da blir det altså noen spor av denne fiskeblæra igjen i ølet, som igjen fører til at Guinness ikke kan skrive på etiketten at ølet er egnet for veganere …
Opprinnelig ble fiskelim (på engelsk isinglass, som jo høres litt bedre ut) laget av blæra fra stør, men i 1795 ble det utviklet en billigere variant fra torsk. Det var denne som ble tatt i bruk av de britiske bryggeriene. Nå har gelatin tatt over bruken i mat, men mange bryggerier (og hjemmebryggere) benytter fortsatt dette for å akselerere filtereringen for øl som ettergjærer på fat.
Det finnes flere produkter som klarner ølet. Fiskelim kan kjøpes både tørr og som væske. Tror det vanligste er å ta en pose med pulver og blande i en kopp kaldt vann som settes i kjøleskapet natten. Et velkjent alternativ til fiskelim er Irish moss (et sjøalgeprodukt) og mange hjemmebryggere bruker nok også gelatin.
Å drikke øl til fisk kan jeg alltid anbefale (blant annet stout til østers), men uansett gode grunner synes jeg likevel ikke at fisk i ølet høres noe særlig ut. Men mine bryggevenner insisterer på at det på ingen måte er mulig å kjenne noe som helst smak på ølet fra fiskeblæra, så da får jeg vel bare stole på dem og ikke tenke mer på dette!
Hennings ølblogg 