Ber du om en «half and half» i en engelsk pub – og de kjenner sine tradisjoner – skal du få servert en lik blanding av pale ale og stout (gjerne Guinness). Den lyse skjenkes først, så heller man den mørke forsiktig over en skje som holdes opp-ned for å sikre at ølene ikke blander seg, men legger seg lagvis. Siden de to øltypene har forskjellig tetthet (den øverste må ha lavest tetthet) vil de ikke blande seg umiddelbart, men naturlig nok etter hvert som man begynner å helle innpå.
Tradisjonen er gammel, helt fra begynnelsen av 1700-tallet, og opprinnelig var en av grunnene at de ønsket å kamuflere usmak på det ene ølet. Men pubeierne ble naturlig nok også oppmerksom på at blandingen skapte en ny øltype som solgte godt. Etter hvert som lyse øl kom på markedet fra midten og slutten av 1800-tallet, begynte man også å blande lyse og mørke øl. Opprinnelig ble det da kalt for en «black and tan». Første gang det begrepet ble brukt for en drikke var ifølge Oxford English Dictionary i 1881. Men pass på: Er du i Irland og ber om en «black and tan» risikerer du at det ikke tas helt nådig opp. Det var nemlig navnet på en politistyrke som ble sent over fra England til Irland på 1920-tallet under den irske frihetskrigen. De var ikke spesielt populære, for å si det mildt. Så i Irland ber man om en «half and half». De stolte irene la opprinnelig også en sterk symbolikk i det å først fylle glasset halvveis med en engelsk Bass Pale Ale, for deretter å legge den mektige Guinness oppå denne! I deler av England var «light and bitter» lenge populært, det var en tradisjonell bitter toppet med en lys og lettere ale. I Newcastle blandet de gjerne sin lokale Brown Ale med en Mild Ale.
Det har utviklet seg en rekke populære blandinger med Guinness som basis. Den øl man blander inn kalles i England for en «player». Den irske Smithwick’s Premium Pale Ale gir blandingen litt mer fruktighet og toner av karamell, med noe mer sødme. En annen hel-irsk blanding er med Kilkenny, noe som gir litt mer maltpreg, og kanskje en litt søtere avslutning. En tredje populær blanding er «snakebite». Her blander man inn tørr cider, og resultatet går også under navnet fattigmanns Black Velvet (som jo er klassikeren Guinness og Champagne).
Det kommer i dag stadig nye øl ut på markedet hvor ingredienser er blandet på nye måter. Bryggeriene har ingen hemninger med å kombinere øl brygget på ulike gjærtyper, f.eks. hveteøl, surøl, ale og lager. Jeg synes utviklingen av IPA illustrere dette godt. Black IPA og White IPA kan man strengt tatt lage selv på kjøkkenbordet. Selv har jeg eksperimentert med Ægir Wit og Ægir IPA, og laget min egen Wit IPA som smaker helt fortreffelig. Hveteølen gir et fint bidrag av koriander og sitrus, samtidig som den demper bitterheten og reduserer alkoholstyrken noe (fra IPAens 6,5 %, til en blanding som har 5,6 %). Har lest, men ikke prøvd, at den tyske hveteølen (Weissbier) ikke går godt sammen med IPA, så jeg har holdt meg til den belgiske Wit. En annen spennende variant, hvis man holder seg til Ægir, er å blande deres IPA med Sumbel Porter. Hvis du vil ha en Double Black IPA: Bruk Ægir Natt Imperial Porter. Du kjenner fortsatt IPAens fruktighet, samtidig som kaffepreget fra porteren dempes. En nydelig kraftpakke! Jeg har til nå ikke brydd meg noe om lagdelingen med en lys og mørk del, jeg bare heller i glasset og lar dem blande seg helt naturlig.
Så her er det bare fantasien og nysgjerrigheten som setter grenser. Bli din egen sjefsbrygger! Ta hvilken som helst industri-pils og gi den et løft med å blande inn en mørk øl du liker, for eksempel en bokkøl. Og det trenger jo ikke være 50 – 50 blanding. Hva med en dash av Geuze i en juleøl fra i fjor? Da får du en liten syrlig friskhet, samt kanskje litt bærtoner hvis det er en Kriek, med assosiasjoner i retning mørk sjokoladekake fylt med kirsebær … Som en start kan det være lurt å starte eksperimenteringen med øl fra samme bryggeri, noe som trolig øker sannsynligheten for at gjær, malt og humle smaksmessig treffer eller kompletterer hverandre. Det gir ingen garanti, men jeg tror det kan være lurt. Det ligger mange tips ute på nettet. Prøv! Og kanskje du faktisk finner en ny favoritt på veien.
Hennings ølblogg 