For the greater good?

Deling av bryggeoppskrifter er dagens tema. Inspirert av at Brewdog på sin hjemmeside nylig har lagt ut hele sin katalog med 215 oppskrifter. Et kjennetegn ved mange gründere av mikrobryggerier er deres utstrakte vilje til å dele kunnskap og erfaring med andre innenfor «ølbevegelsen». Nøgne Ø var tidlig ute med å dele oppskrifter med de som måtte ønske det, og flere andre har fulgt etter. Dette gjenspeiler en grunnleggende holdning om at åpenhet og deling er moralsk riktig og vil bidra til at flere drikker bedre øl raskere. De markerer at man jobber for et større, felles gode, og har et videre syn på det man driver med enn å beskytte sin kunnskap og informasjon (og tjene penger på dette).

Jeg tror også at det kom som en naturlig del av motreaksjonen overfor de etablerte bryggeriene, som aldri i sin villeste fantasi kunne ha tenkt seg å dele oppskrifter eller andre «forretningshemmeligheter» med noen. Deres, og andre selskapers syn, er at verdien av kunnskap går mot null med mindre man beskytter seg bak en mur av patenter, copyright og andre barrierer. Men kan dette vare?

Delingen av øloppskrifter har en interessant parallell til «open source» miljøet i databransjen, som startet i frustrasjon over ÏT-leverandørenes manglende vilje til å tilgjengeliggjøre kildekode som programmerere kunne jobbe videre på og bruke i eget utviklingsarbeid. De ønsket å lage alternative systemer med en helt annen frihet og fleksibilitet, basert på en filosofi om at alle kunne bidra og bygge på hverandres arbeid. Det var slik operativsystemet Unix oppsto. Nå kan de med rette si velkommen etter når bryggerne deler sin «kildekode» med andre.

Denne måten å dele kunnskap på uten å stille betingelser eller ha et eierskap til innholdet, bryter sterkt med tanken bak en industriell utvikling basert på å sikre seg intellektuell beskyttelse på produkter eller kunnskap. Copyright-lovene oppsto opprinnelig som et virkemiddel for å beskytte seg mot kopiering av trykket materiale, inkludert bøker, for å sikre inntekter til forfatteren. Det kan nok tenkes at noen bryggere ønsker å beskytte sine oppskrifter mot kopiering, men det er veldig vanskelig å se for seg at man med jussen i hånden skal kunne nekte andre bryggere å bruke akkurat samme malt-, humle- og gjærtyper i samme mengde og rekkefølge. Det er jo i prinsippet ikke noe annet enn en matoppskrift. Og hvordan i alle dager skal man kunne kontrollere noe sånt? Helt likt vil det jo heller ikke smake.

Å beskytte konkurransehemmeligheter er imidlertid noe helt annet. Når bryggeren treffer innertier er det ikke gitt at han ønsker å dele den hemmeligheten med spesielt mange. Jeg kan godt tenke meg at det er noen heftige diskusjoner på kammerset om dette.

Men vil denne gode og uselviske holdningen kunne fortsette etter hvert som bryggeriene vokser, konkurransen hardner til, og ikke minst: nye eiere kommer inn? Hva synes for eksempel Hansa om å dele Nøgne Ø sine oppskrifter – noe som de uten tvil ser på som en stor økonomisk verdi – etter å ha kjøpt majoriteten av aksjene? Jeg tror svaret er gitt. Over dammen er det heller ikke lett å se for seg at Anheuser-Busch sitt juridiske apparat gir tommelen opp for å dele slik kunnskap nå som de kjøper opp det ene mikrobryggeriet etter det andre.

Brewdog har nok en gang beveget grensene. Digital informasjon har bare verdi så lenge den kan beskyttes og monopoliseres av et lovverk. Men hvor lenge vil en slik beskyttelse kunne vare? Jeg har mer tro på innovative bedrifter som utvikler seg og lager ting som ikke enkelt kan kopieres. Og som forstår at deres merkevare er vel så viktig som noe annet. Andre kan kopiere oppskriftene så mye de vil, merkevaren Brewdog kan de ikke kopiere like lett. Eller mer korrekt: Det klarer de ikke.

Samtidig med at Brewdog la ut oppskriftene sine lanserte de en ny emisjon for å skaffe ikke mindre enn £25 friske millioner fra deg og meg gjennom crowd funding. Selvtillit mangler de definitivt ikke, disse skottene.