Christiania Bryggeri: Et arnested for norsk bryggeriutvikling

Christiania Bryggeri er for lengst blitt historie. Ikke så mange er klar over at det i årene mellom 1865 og 1891 jobbet tre herrer på Christiania Bryggeri som skulle komme til å sette et sterkt preg på utviklingen av norsk ølindustri: Waldemar Platou og brødrene Ellef og Amund Ringnes. Men før jeg kommer nærmere inn på dette, er det nødvendig med litt bryggerihistorie.

Christiania Bryggeri ble etablert i 1855 av fire innflyttede hedmarkinger. Fulle av pågangsmot etablerte, utvidet og bygget de bryggeriet om i løpet av de neste årene. I 1865 var det rundt 40 ansatte og de hadde blitt et av de største og mest moderne i Kristiania. Bildet under er en gammel reklameplakat som nylig ble funnet på en låve på et gammelt småbruk på Selbu. Det er den som inspirerte meg til utarbeidelse av dette innlegget. Hvor gammel kan den være? På plakaten skryter de av å ha vunnet 10 medaljer. En oversikt over prisvinnende norske bryggerier viser at de vant nummer 10 i 1885 og 11 i 1889. Så alt tyder på at plakaten må være fra den perioden.  Christiania reklame

I 1857 var det registrert hele 343 bryggerier, noe som trolig er det høyeste antall bryggerier i Norge noensinne, men bare 55 av disse kunne sies å være fabrikkmessige anlegg med et maltforbruk på over 200 tønner i året. Kombinasjonen av nye produksjonsmåter og friheten til å starte egne næringer, førte til at det utover på 1840- og 1850-tallet ble et stort antall etableringer. Det manglet hverken kapital eller pågangsmot. Det nye undergjærete bayerølet ble etter gjennombruddet i 1843 produsert av nye bryggerier fra Trondheim og sørover. Bayerølet var langt mer holdbarhet enn tidligere øltyper, noe som gjorde transport over mye lengre avstander enn før mulig uten at ølet ble dårlig.

Bryggeriene møtte imidlertid på en rekke utfordringer. Mangelfull kjøling, lav kunnskap om gjærens hemmeligheter, regelmessig flaske- og korkmangel – alt dette førte til en betydelig avskalling. Mot slutten av århundret var det bare 46 igjen, hvorav åtte lå i Kristiania. Det var Schous (som var størst), Ytteborg (senere Foss), Frydenlund, Ringnes, Christiania Bryggeri, Christiania Aktiebryggeri, St. Halvard, Fortuna og Central. Mye tyder på at Christiania Bryggeri var først ute med å lage pils i Norge, noe som illustrerer deres gode posisjon i markedet på 1890-tallet.

Christiania produksjonVed begynnelsen av 1. verdenskrig fremsto bryggeriet som stort og moderne (kanskje ikke så lett å forstå når man ser på bildet til venstre!). Men hadde de gapt for høyt? Det var store lagerhaller i det bratte terrenget mellom Maridalsveien og Akerselva, og over 1 000 kvadratmeter gulvflate ble brukt til spiring av malten. Kapasiteten i malteriet var så stor at bryggeriet forsynte det meste av landets bryggerier med malt. Bryggerhusene hadde 40 kar med en kapasitet på til sammen over 200 000 liter. Lagerkjellerne i tre etasjer hadde 63 lagerfat som rommet til sammen 162 000 liter. Tapperiet kunne tappe hele 45 000 flasker per dag.

Det var trolig alle investeringene og den store produksjonskapasiteten som skapte problemer da krigen kom i 1914. Tilgangen på råstoff (spesielt fra Tyskland) ble vanskelig og omsetningen falt. I den situasjonen så Schous sin sjanse og kjøpte opp konkurrenten. Det hele var en del av en større omstrukturering av bryggerinæringen i Oslo, hvor også Foss Bryggeri i 1917 ble kjøpt av Schous. Det ble slutten på Christiania Bryggeri.

Men arven fra bryggeriet lever likevel videre.

PlatouWaldemar Stoud Platou vokste opp i Hamar og som 16-åring startet han i bryggerilære ved Christiania Bryggeri. Han må ha vært både ambisiøs, dyktig og eventyrlysten. Etter studieopphold i Tyskland og Böhmen tok han bryggerimestereksamen i Worms i 1888. Hjemme igjen i Norge kom han tilbake til Christiania Bryggeri der han i 1889, 21 år gammel, fikk jobben som bryggerimester. To år etter brøt han opp og flyttet til Bergen. Årsaken var at han så en mulighet til å realisere sine drømmer.

Det fremste bryggeriet i Bergen på den tiden var Det Sembske Bryggeri. Platou gikk inn med kunnskap og pågangsmot, overtok bryggeriet og inviterte til aksjetegning for etablering av et helt nytt bryggeri. 1. november 1891 ble A/S Hansa Bryggeri stiftet med Waldemar Platou som disponent. Han gikk vitenskapelig til verks, bl.a. med eget laboratorium, og 1892 kunne det første Hansa-øl presenteres for bergenserne.

Hansa 2Ølet ble en suksess og Hansa fikk raskt en sterk posisjon, også utenfor Bergen. Gjennom dette ble Platou opptatt av den konkurransen som fant sted mellom Kristiania-bryggeriene og øvrige norske bryggerier. Kristiania-bryggeriene holdt lavere priser utenfor hovedstaden, og etter at disse bryggeriene organiserte seg 1893, ble konkurransen ytterligere skjerpet. På Platous initiativ ble Norsk Bryggeriforening dannet av bryggeriene utenfor Kristiania i 1894, og en viss balanse ble oppnådd. Etter en ny priskonflikt rundt århundreskiftet ble de to bryggeriforeningene fusjonert i 1901. I den nye organisasjonen, Den norske Bryggeriforening, spilte Platou en fremtredende rolle, og han var hovedstyremedlem og formann i Vestlandske krets i periodene 1902–09 og 1911–14. I 1916 vendte Platou tilbake til Kristiania, nå for å bli administrerende direktør i Frydenlunds Bryggeri. Han satt i stillingen til 1924, da han overtok som styreformann, et verv han hadde til sin død i 1930.

Brødrene Ringnes var de to andre personene som skulle sette store spor etter seg var. De flyttet til Kristiania fra Ringnes gård i Krødsherad i 1860. Ellef begynte umiddelbart i Christiania Bryggeri som kontorist og salgsmann, mens Amund i 1865 begynte som bryggerilærling i bryggeriet. Det var her brødrene Ringnes lærte bryggerifaget før de startet for seg selv i 1877. Det er liten tvil om at Amund gikk i en god skole hos bryggerimester Stenersen, som etter sigende drev anlegget frem til å bli et mønsterbryggeri inntil han brått døde i 1875.

Ringnes 2Denne bryggerikunnskapen tok han med seg videre og i 1876 ble interessentskapet Ringnes & Co startet sammen med Axel Heiberg som finansiell støttemann. Det første brygget til Ringnes & Co ble satt av Amund 28. november 1877, og da startet det som snart har blitt 140 års bryggerihistorie.

Når vi nå vet at Schous og Frydenlund ble kjøpt opp av Nora Industrier og fusjonert med Ringnes (dvs lagt ned) og at Hansa Borg er en av de største aktørene i det norske ølmarkedet, blir sporene etter disse herrene enda tydeligere. Og litt gøy er det jo at alle tre har sine røtter fra dette fordums bryggeri, helt nederst i Maridalsveien ved siden av Mathallen.

Christiania Maridalsveien 3

(Det er kanskje noen spesielt interesserte som lurer på hvorfor jeg skriver Kristiania om bynavnet, istedenfor Christiania. Inntil 1877 ble navnet skrevet Christiania, men deretter Kristiania i matrikkel og statskalender, og fra 1897 det samme av byens kommunale etater. Jeg valgte Kristiania for tydeligere å skille mellom byen og bryggeriet.)

Kilder:
Dag Andreassen, Norsk Teknisk Museum
http://www.industrimuseum.no
http://www.lokalhistoriewiki.no
Wikipedia
Artikkelen «Fra bayer og bokk til Kjell pop single hop», Dagsavisen 15. desember 2014.
Store norske leksikon
A/S Schous bryggeri 100 år

Advertisements

Legg igjen en kommentar ↓

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Zythophile

'Zee-tho-fyle', by Martyn Cornell, an award-winning blog about beer now and then

Hennings ølblogg

Fra mungåt til mikrobrygg - om dagens øl med et historisk blikk

Godt Drikke

Øl, Vin, Mat. De viktigste kulturbærerne.

Ølportalen

Alle ølnyheter på ett sted

GODT I GLASSET

Livet er for kort til å drikke dårlig øl

Høyt Skum - Livet er for kort for å drikke dårlig øl

Livet er for kort for å drikke dårlig øl

Ølnyheter fra Ølakademiet

Fra mungåt til mikrobrygg - om dagens øl med et historisk blikk

Skumringen Ølblogg

- en uutdannet ung øldrikkers motstykke til meritterte ølbloggere

%d bloggers like this: