Forbudstiden ga øl-boom

Forbudstiden i Norge kan deles i to perioder: En første periode med brennevinsforbud fra 1916, forbud mot øl (klasse 2 og 3), samt svak- og hetvin fra 1917, og en andre periode fra 1920 hvor øl og svakvin ble tillatt solgt igjen – inntil forbudet mot hetvin ble opphevet i 1923 og brennevinsforbudet i 1927 etter en folkeavstemning (hvor 56 % stemte for). Så det var 11 år med forbud3totalforbud mot sprit, og det er ingen tvil om at dette påvirket befolkningens drikkemønster og ikke minst bryggerinæringen i betydelig grad. På tross av omfattende smugling (Arthur Omres «Smuglere» anbefales!), betød forbudet i praksis at bryggeriene hadde en unik posisjon i markedet i nesten 10 år.

Men helt enkelt var det likevel ikke for dem. Flere bryggerier gikk konkurs under 1. verdenskrig, primært på grunn av mangel på malt og humle. De som omstilte produksjonen til mineralvann klarte seg imidlertid bedre. Fra 1918 til 1922 doblet Ringnes omsetningen, mens Schous ikke klarte å komme opp på produksjonsnivået fra 1921 (se figuren) før over 40 år senere! For Ringnes tok det 30 år. Etter toppåret 1921 ble omsetningen på landsbasis halvert på 10 år, for Schous falt den fra 16,5 mill. til 4,5 mill. liter! At ølsalget steg er ikke vanskelig å forstå, men hvorfor ble fallet så dramatisk? Opphevelsen av forbudet i 1927 kan ikke forklare dette alene.

Forbudstiden

Spørsmålet er nemlig feil stilt. Fra 1920 var det depresjon i næringslivet i Norge. Arbeidsledigheten var på 20 %. Arbeidskonfliktene økte i omfang. Man har lett for å tenke på T-Ford og Gatsby, men i Norge var det også tunge arbeidskonflikter, noe som toppet seg under en stor lock-out som varte i 2 måneder i 1924. Produksjonen av varer falt. Men bryggeriene som hadde klarte omstillingen fikk drahjelp av at ølforbudet ble opphevet. Og folket ville ha øl. Det unike var således den sterke veksten for noen av bryggeriene. En vesentlig årsak til Schous’ fantastiske utvikling var at de fikk overført omsetningen fra de oppkjøpte og senere nedlagte bryggeriene Christiania Bryggeri og Foss Bryggeri, og at de investerte i en tredobling av produksjonskapasiteten i 1920. De var derfor perfekt posisjonert for vekst. Men kombinasjonen av høye avgifter, svake konjunkturer, opphevelsen av brennevinsforbudet og ikke minst at kvaliteten på Schous-ølet dalte, gjorde at omsetningen stupte til nivået for bunnåret 1931.

Bransjen opplevde hele tiden sterke motkrefter. I 1919, da avholdsbevegelsen var på høyden av sin makt, ble det oppgitt et medlemstall på hele 257 000 av en befolkning på 2.6 mill. I store miljøer var avhold regelen og alkoholbruk unntaket. Så de hadde stor påvirkning. Avholdsbevegelsen fikk ikke bare betydning for alkoholforbruket gjennom sine medlemmers livsførsel, den engasjerte seg også sterkt i utformingen av alkoholpolitikken. På mange måter var det diskusjonen i avholdsbevegelsen som ble retningsgivende for norsk alkoholpolitikk frem til 1919. På Stortinget var avholdsfolket organisert i en egen avholdsgruppe på tvers av alle partier, og etter stortingsvalget i 1915 fikk gruppen 62 medlemmer, mens 34 andre erklærte seg enige i avholdsbevegelsens program. Det vil si at 96 av 123 stortingsrepresentanter sto på avholdsbevegelsens program i alkoholpolitiske spørsmål.

Så husk på dette neste gang du irriterer deg over Senterpartiets Kjersti Toppe og hennes moralske pekefinger og forbudsiver. Hun er en del av Stortingets avholdsgruppe og står i spissen for en videreføring arbeidet som har pågått i 100 år. Men deres posisjon har nok aldri vært svakere enn i dag. Og det er mange av oss glade for, men vi skal ikke glemme at deres utgangspunkt ikke bare var knyttet til religion.

Forbruket av sprit var skremmende høyt på siste halvdel av 1800-tallet og førte med seg veldig mye sorg og elendighet, spesielt i arbeiderfamilier. På sitt landsmøte i 1911 vedtok Arbeiderpartiet (som da var et parti langt fra makten) at målet var et landsomfattende forbud mot alkoholomsetning. Lenge så det ut til at den såkalte Aarestadlinjen skulle vinne frem. Sven Aarrestad var avholdsfolkets ruvende høvding og kjempet for et gradvis forbud mot alkohol, først av brennevin og senere av øl og vin (er han Toppes forbilde?). Dette skulle oppnås ved at alkohol ble gjort dyrere gjennom avgifter (vellykket) og vanskeligere tilgjengelig (mislykket). Alkoholsalget skulle samles i monopoler og disse skulle med tiden legges ned (etter folkeavstemning). Til å begynne med var dette også folkeviljen (Vinmonopolet ble opprettet i 1922), men etter folkeavstemningen i 1927 har det vært en kontinuerlig og gradvis liberalisering helt frem til i dag.

forbud2

Advertisements

Legg igjen en kommentar ↓

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Zythophile

'Zee-tho-fyle', by Martyn Cornell, an award-winning blog about beer now and then

Hennings ølblogg

Fra mungåt til mikrobrygg - om dagens øl med et historisk blikk

Godt Drikke

Øl, Vin, Mat. De viktigste kulturbærerne.

Ølportalen

Alle ølnyheter på ett sted

GODT I GLASSET

Livet er for kort til å drikke dårlig øl

Høyt Skum - Livet er for kort for å drikke dårlig øl

Livet er for kort for å drikke dårlig øl

Ølnyheter fra Ølakademiet

Fra mungåt til mikrobrygg - om dagens øl med et historisk blikk

Skumringen Ølblogg

- en uutdannet ung øldrikkers motstykke til meritterte ølbloggere

%d bloggers like this: