Arven etter EU-avstemningen i 1994

Jubileum! Dette er innlegg #100 på Hennings ølblogg – noe jeg må innrømme kjennes veldig bra! I en slik jubileumsrus har jeg lyst til å koble dette med en annen markering: I år er det 20 år siden statsminister Gro Harlem Brundtland underskrev EØS-avtalen mellom Norge og EU som en konsekvens av folkeavstemningen om EU-medlemskap. At EØS-avtalen skulle komme til å få en så stor betydning for utvalget av øl vi i dag kan glede oss over i Norge, tror jeg nok de færreste forutså. Tre forhold står i den sammenheng sentralt:

EksportølFor det første fikk KrF gjennomslag for at sterkølet skulle inn på polet som en (av flere) betingelser for å stemme ja til avtalen (som krevde 3/4 flertall på Stortinget). Den kortsiktige effekten av dette var akkurat som avholdsfolket håpet på: En utarming av øl-mangfoldet og betydelig reduksjon av salget av sterkøl. Omsetningen falt nemlig som en stein. Hør bare: I 1989 var omsetningen 20,3 mill. liter, etter påbudet om salg av sterkøl over disk i 1990 falt det til 12,5 mill. liter, før den nest siste skruen i likkisten ga et salg på marginale 1,6 mill. liter i 1995 (Kilde: Sirus) – som er omtrent tilsvarende dagens produksjonskapasitet for Nøgne Ø. Det eneste som holdt salget oppe var juleøl. Utvalget var dårlig og polet hadde verken interesse eller kunnskap om øl. Det var bare de mest standhaftige (bl.a. Aass) som fortsatte å produsere et bitte lite volum av eksportøl og bokkøl (som bl.a. ble eksportert til USA med suksess). Lite ante politikerne om hvilken rekyl som skulle komme.

poletSamtidig ble Vinmonopolets enerett til import av øl opphevet. Det innebar at en rekke nye importører dukket opp og begynte å tilby det norske markedet mange nye øl fra hele verden. Som i hovedsak var pils eller lys lager. Salget av pils steg noe, men ikke mer enn at det kompenserte for fallet i salget av sterkøl. Og bidrag til (smaksmessig) mangfold kan man ikke akkurat si det var. Vi nordmenn gikk på 90-tallet unisont over til å drikke den stadig mer pregløse pilsnerølen, hvor Ringnes og de utenlandske gigantene gjorde sitt for å masseprodusere og fjerne det lokale mangfold.

renhetslovenDet tredje store inngrepet i 1994 var opphevelsen av renhetsloven, også det som en tilpasning til EU gjennom EØS-avtalen. Opphevelsen kom som en konsekvens av EU’s innføring av de fire friheter i 1992. Loven var rett og slett et handelshinder fordi den forbød salg av øl med andre sukkerkilder enn malt. Loven gjorde det i praksis forbudt å selge britisk og belgisk øl i Tyskland, og slik kunne man jo ikke ha det i et åpent marked. Dette fikk for oss ikke så stor betydning til å begynne med, annet enn at det ble tillatt å importere noen få belgiske sterke øl for salg på polet (som stort sett ingen la merke til) og vi fikk «øl» som Budweiser (tilsatt sukker og mais), i butikken. Fjerningen av renhetsloven skulle vise seg å bli den viktigste katalysatoren for utviklingen de neste 20 årene i Norge.

Tilstanden var altså slett ikke bra ved årtusenskiftet. Ringnes hadde en markedsandel på nesten 60 % (og var i ferd med å bli tatt over av Carlsberg), mens de små, tradisjonelle bryggeriene slet. Vinmonopolet hadde 17 øl i prislisten: Eksportøl, bokkøl, tysk hveteøl og fire belgiske klosterøl. Selv husker jeg gleden av å kunne gå på Amsterdam Cafe i Oslo og drikke Leffe blond av Leffe-glass. Det føltes veldig eksklusivt! Og kameratene mine så litt rart på meg.

Men så skjedde det noe. Markedets usynlige hånd kan være en deilig ting. Ofte kommer den som en motreaksjon kombinert med et nytt mulighetsrom. Og det var akkurat det som skjedde.

Noen ølglade entusiaster hadde fått nok av det kjedelige og ensrettede utvalget og ville gjøre noe med det. I USA hadde flere ildsjeler allerede kommet godt i gang (se youtube intervjuet med gudfaren for amerikansk mikrobrygging Fritz Maytag fra Anchor Brewing Company) og ryktene spredde seg raskt over dammen. Da den antikvariske «ølloven» fra 1912 (som regulerte hjemmebrygging og forbød brygging av øl med mer enn 7 %) ble opphevet i 1999, tok det ikke lang tid før bryggingen på kjøkkenbenken startet opp. Noen endte opp med å etablere mikrobryggerier, men enkelt var det ikke for disse pionerene – det er lett å glemme hvor nærme flere av dagens suksesshistorier var å gi opp. At Nøgne Ø har overlevd er egentlig er lite under, noe som er godt dokumentert i flere bøker om norske mikrobryggerier.

I kjølevannet av EØS-avtalen har den norske alkoholpolitikken blitt gradvis liberalisert. Antall utsalg hos Vinmonopolet har mer enn doblet seg fra 1994. Nå er det over 1.000 forskjellige øl i utvalget. Sånn sett har strategien om å styrke polets stilling ved å likestille sterkølet og vin vært meget vellykket. Men konsekvensen av dette ble altså noe helt annet enn KrF så for seg i 1994. Og takk og pris for det! Nå er polet en flott garantist for mangfold og kvalitet, også på ølfronten.

#100Når vi får fjernet den latterlige delen av alkoholloven som forbyr bryggeriene å informere nøkternt om sine produkter på sine hjemmesider, er situasjonen – bortsett fra prisnivået – slett ikke så verst her på berget. Og for sånne som meg som skriver om dette og har stor glede av å spre det glade budskap, har mulighetene aldri vært bedre. Så vær trygg på at det kommer mange nye innlegg fra min hånd i tiden fremover!

Advertisements

2 kommentarer ↓

2 kommentarer den “Arven etter EU-avstemningen i 1994”

  1. H 3. desember 2014 kl. 18:16 #

    Gratulerer med #100, Henning!

    Det er en glede å følge med på bloggen din! Veldig interessant innlegg om en av forutsetningene for dagens herlige mangfold av øl her på berget! Og så drister jeg meg til en liten rettelse: Oslo Mikrobryggeri åpnet dørene sine allerede i 1989.

    Keep on blogging!

    • Henning 3. desember 2014 kl. 20:53 #

      Takk for det! Og du har helt rett i at de åpnet i 1989. Men da må de ha fulgt renhetsloven. Husker jeg var der på begynnelsen av 90-tallet og syntes ikke ølene deres var noe særlig. Uferdige, mener jeg var en klar følelse … Om det stemmer eller var fordi smaken var så annerledes vet jeg ikke. Uansett er det flott at de har holdt ut så lenge. Et lite jubileum det også: 25 år!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Zythophile

'Zee-tho-fyle', by Martyn Cornell, an award-winning blog about beer now and then

Hennings ølblogg

Fra mungåt til mikrobrygg - om dagens øl med et historisk blikk

Godt Drikke

Øl, Vin, Mat. De viktigste kulturbærerne.

Ølportalen

Alle ølnyheter på ett sted

GODT I GLASSET

Livet er for kort til å drikke dårlig øl

Høyt Skum - Livet er for kort for å drikke dårlig øl

Livet er for kort for å drikke dårlig øl

Ølnyheter fra Ølakademiet

Fra mungåt til mikrobrygg - om dagens øl med et historisk blikk

Skumringen Ølblogg

- en uutdannet ung øldrikkers motstykke til meritterte ølbloggere

%d bloggers like this: