Gode brygg fra Balder

BaldersteinenEtterveksten blant norske mikrobryggerier pågår for fullt. Jeg har tidligere skrevet om at vi nå er inne i en ny fase hvor nok en gang Nøgne Ø leder an med sitt salg av 54,4 % av aksjene til Hansa Borg. De største (og delvis tidligste ute) blant mikrobryggeriene ser etter nye måter å vokse på, mens det fortsatt vil være en betydelig underskog av spennende, innovative og dyktige bryggerier rundt omkring i landet. Et av disse er Balder Brygg fra Leikanger. Et blikk på etiketten viser at de har en historisk vinkling på det de driver med. Man får definitivt en norrøn assosiasjon av å se på den 7,8 meter store bautasteinen, oppkalt etter guden Balder (den milde, gode og vakre sønnen til Odin og Frigg). Baldersteinen i Leikanger er trolig Norges største og har stått der siden jernalderen. Man vet ikke eksakt når den ble hugget ut og fraktet dit, men at det var et stort krafttak er det liten tvil om. For ingen hadde vel falt i gryta (som Obelix) da de var små heller.

Jeg har smakt på fire utvalgte øl fra deres sortiment: Sognapils, Sognapils Ekstra, BPA og Porter. Før jeg kommer til sognapilsen, er det på sin plass å gi en liten historisk bakgrunn fra brygging av øl i Sogn. Balder skriver at pilsen er en gjenskapelse av en flere hundre år gammel lokal hjemmebryggetradisjon. Må innrømme at jeg stusser litt over det. Ølet er undergjæret (lager), men den tradisjonen jeg kjenner til fra Sogn og Fjordane er overgjæret. På slutten av 1960-tallet ble det gjennomført en stor kartlegging av brygging og øltradisjoner i Norge, utført av professor Odd Nordland.  Han viser til store regionale forskjeller mellom bruk av over- og undergjæring. På nordvestlandet var imidlertid tradisjonen entydig: Overgjæret øl. Det var det eneste som dugde. I motsetning til på Østlandet, Østerdalen, Gudbrandsdalen og deler av Trøndelag, hvor undergjæret øl sto sterkest. For øvrig kalte de det ikke gjær på mesteparten av Sør- og Vestlandet, men kveik. De gamle bryggerne på Vestlandet var veldig nøye på at kveiken skulle være fersk. Hadde de ikke fersk gjær selv, lånte de fra naboen. Men helst ville de være uavhengige og selvforsynte. De var meget skeptiske til bruk av utenlandsk gjær. «Gjæren i gamle dager var best. De ble ikke så fulle da som nå. Og det er på grunn av den farlige gjæren (les: utenlandsk) de bruker nå», fortalte en av kildene til Nordland. Balder har sikkert rett i at det også ble brygget undergjæret øl lokalt, men det var nok unntaket og ikke regelen.

BalderOver til brygget fra Balder. Da jeg skjenket Sognapils i glasset, må jeg innrømme at jeg ble litt overrasket. Mye mørkere enn forventet, nesten ikke noe skum. Og hverken lukt eller smak assosierte jeg med pils – mer fylde, og smak og lukt av både karamell og malt. Storebroren Sognapils Ekstra har enda mer av det meste. De skriver selv at den beveger seg godt over mot bokkøl, noen jeg er enig i. Men pils? Nei, det er det nok ikke, hvert fall ikke i henhold til den klassifiseringen av øltyper som jeg følger. De ligger etter min mening begge to mellom Vienna stilen og bokkøl. Uansett: Jeg synes Sognapils Ekstra var deilig, med fin balanse, passe humlet og god fylde. Den lettere varianten traff meg ikke like godt. Litt tam og flat, rett og slett. Imidlertid likte jeg deres BPA, eller Bergen Pale Ale. De gamle sogningene fraktet aldri Pale Ale til India, men til Bergen derimot! Morsom vri, og de har absolutt laget en meget anstendig IPA (IBU 65) som balanserer malt og humlebitterhet fint, med tydelig fruktighet. Så var det deres Porter som sto for tur.  De har valgt å brygge en tørr variant, og dette er nok den jeg likte best av de fire. Sammen med en sjokoladebit hadde jeg en liten høytidstund. Den har de sedvanlige innslagene av mørk sjokolade, kaffe, brent malt og kanskje en anelse lakris.

At hjemmebrygget øl i Sogn var mørk, fyldig og alkoholsterk vet jeg godt, og sånn sett følger Balder opp en fin, gammel tradisjon. De har et spennende sortiment utover de fire jeg prøvde, og jeg gleder meg til å teste ut flere. Men foreløpig vil jeg betegne dette som lovende, men de er nok ikke helt i mål ennå.

TveitJeg har også en annen artig, gammel bok som heter «Norsk heimebrygg – ølet som Gud elskar» av Norvald Tveit. Han forteller fornøyelig om gamle tradisjoner, og skriver blant annet:

«Før var to hjemmebrygg aldri like – selv om samme mann skulle brygge i to omganger av korn fra samme åkeren, og han gjorde alt likt, ville ikke smaken bli helt den samme. I følge folk i Hardanger og Voss skal et godt øl ha syv smaker: det skal smake av humle, malt, røyk og eine. Det skal ha en liten smak av søtstoff, og det skal ha koksmak, som de påstår det blir hvis man koker vørteren, og den siste og syvende smak skal være mersmak!

Og man kan ikke drikke sterkt hjemmebrygg på samme måte som en drikker pils. Det må drikkes sakte. Vossingene påstår at hvis ølet er tykt og mektig, vil næringsstoffene i det holde alkoholen i sjakk, slik at man får en lett og fin rus hele natten. Det første glasset drikkes gjerne raskt, halvparten av det neste også, deretter skal ølet nytes i langdrag med små slurker, du skal kose seg med smaken, sniffe inn luktene, la ganen få tid til å kjenne på de syv smakene.»

Og da vil kanskje teorien om at matstoffene holder alkoholen i sjakk stemme ganske bra?!

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar ↓

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Zythophile

'Zee-tho-fyle', by Martyn Cornell, an award-winning blog about beer now and then

Hennings ølblogg

Fra mungåt til mikrobrygg - om dagens øl med et historisk blikk

Godt Drikke

Øl, Vin, Mat. De viktigste kulturbærerne.

Ølportalen

Alle ølnyheter på ett sted

GODT I GLASSET

Livet er for kort til å drikke dårlig øl

Høyt Skum - Livet er for kort for å drikke dårlig øl

Livet er for kort for å drikke dårlig øl

Ølnyheter fra Ølakademiet

Fra mungåt til mikrobrygg - om dagens øl med et historisk blikk

Skumringen Ølblogg

- en uutdannet ung øldrikkers motstykke til meritterte ølbloggere

%d bloggers like this: