Nå er det snart jolablot igjen!

Første adventlys er tent og da kan man vel si at jultiden for alvor er i gang, selv om det en stund siden de første terningkast-dommene over årets juleøl ble publisert. Brygging av et fyldig alkoholrikt øl til jul har vi gjort lenge i Norge, trolig i mer enn 1500 år. Allerede under tidlig middelalder het det ”å drikka jol”, noe som våre forfedre gjorde til gangs under vinterfesten jolablot. Den startet ved vintersolverv mens vinteren var på sitt mørkeste og kaldeste. Da måtte det ofres øl til gudene for at lysets krefter skulle seire og naturen våkne opp igjen.

juleølI følge Gulatingsloven (på 900-tallet) var det påbudt å brygge et sterkt øl til jul. Minst tre naboer skulle samles og bringe med seg øl til fellesskapet, hvor de drakk til ære for Frøy og Odin for at sola skulle vende tilbake. Strenge straffer rammet den som ikke fulgte påbudet om brygging av juleølet. Møtte du ikke til drikkelag fikk du bot. Dersom du unnlot å brygge juleøl tre år på rad, tok biskopen halve gården og kongen resten, mens du selv risikerte å bli sendt ut av landet. Når valget stod mellom landsforvisning og ølbrygging, var nok ikke beslutningen så vrien å ta!

En helgen skal ha kommet til Olav Tryggvason i en drøm og påbudt ham å gi de gamle hedenske drikkeskikkene et kristent innhold. Slik gikk det til at man rundt år 1000 tok juleblotet og gjorde den om til en tradisjon hvor man fortsatt brygget sterkt øl, men nå skålte til ære for Kristus og Maria – ikke lenger Tor og Odin. Men at noen under skålen tenkte på Tor mens de sa Kristus, det er vel en annen sak.

Bryggingen av juleølet skulle starte tidligst 14 dager før jul og være avsluttet senest den 21. desember på Tomas bryggerens dag. Det var bare en dag man ikke måtte brygge, og det var på vintersolverv den 22. desember. Da gikk det galt med ølet! For vi må huske på at i det sola snur, så kommer mye i ulage, for det er jo store krefter i sving. Mens det under bryggingen er veldig viktig at alt er helt rolig.

Under vikingtiden og tidlig middelalder var det kvinnene som hadde ansvaret for bryggingen. Det var nok ikke så dumt siden de satt inne med mye mytisk kunnskap og kjennskap til urter og krydder, og de benyttet mange triks for å få ølet til å smake bra eller gi en ønsket effekt. Forskning vise at julekrydder (kanel, nellik, muskat, kardemomme, ingefær) har en oppkvikkende virkning på hjernen. De aktive stoffene i julekrydderet ligner på stoffer som finnes i hjernen fra før. I hjernen har vi et lystsenter som styrer urinstinktene våre. Der skilles dopamin ut og det gjør rett og slett at vi får lyst på mer …

Juleølet skulle være brygget av gårdens beste korn og ble krydret med einer, pors og forskjellige urter, alt etter hva som var tilgjengelig der man bodde. Bryggeren kunne gjerne eksperimentere og bruke nye smaker for å fremheve sin personlighet eller originalitet og det ble tilsatt både sirup, tobakk og sukker. Å brygge godt øl var forbundet med høy status og man kunne tiltrekke seg mye oppmerksomhet ved å brygge noe originalt. Her snakker vi nemlig om berserkøl, drømmeøl (tilsatt hamp) og elskovsøl (tilsatt valmue) …

Det var høytid over bryggingen. Mye måtte stemme for å få et resultat i henhold til forventningene. Det var skam over den gården som ikke brygget et godt og sterkt øl.Her var det mye prestisje som sto på spill. Derfor var det viktig ikke å provosere eller utfordre de underjordiske, troll og annet pakk.

Julen skulle altså drikkes og det måtte bli et slagsmål eller to om ølet var noe tess. At folk ikke ble fulle eller ikke sovnet, var et sikkert bevis på at ølet ikke var sterkt nok. Også prestene tok godt for seg av drikkevarene.  Julegudstjenestene kunne nemlig være krevende saker. Det fortelles et sted om at presten underveis til kirken måtte innom på julebesøk på 18 gårder hvor ølbollen sto klar og måtte smakes på. Da kan man jo tenke seg resten.

Nå er smaken på juleølet likt fra gang til gang. Men slik var det ikke før. To hjemmebrygg var aldri like, selv om samme mann skulle brygge i to omganger av korn fra samme åkeren, og han gjorde alt likt, ville ikke smaken bli helt den samme.

I følge folk i Hardanger skal et godt juleøl ha syv smaker: det skal smake av humle, malt, røyk og eine. Det skal ha en liten smak av søtstoff, og det skal ha koksmak, som de påstår det blir hvis man koker vørteren, og den siste og syvende smak skal være: mersmak!

blot1

Advertisements

Legg igjen en kommentar ↓

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Zythophile

'Zee-tho-fyle', by Martyn Cornell, an award-winning blog about beer now and then

Hennings ølblogg

Fra mungåt til mikrobrygg - om dagens øl med et historisk blikk

Godt Drikke

Øl, Vin, Mat. De viktigste kulturbærerne.

Ølportalen

Alle ølnyheter på ett sted

GODT I GLASSET

Livet er for kort til å drikke dårlig øl

Høyt Skum - Livet er for kort for å drikke dårlig øl

Livet er for kort for å drikke dårlig øl

Ølnyheter fra Ølakademiet

Fra mungåt til mikrobrygg - om dagens øl med et historisk blikk

Skumringen Ølblogg

- en uutdannet ung øldrikkers motstykke til meritterte ølbloggere

%d bloggers like this: