På besøk i gamle ølhaller

Og da snakker jeg ikke om Dovrehallen eller en av de gamle ølkjellerne i Munchen. Nå er det to år siden jeg holdt mitt første ølkåseri på Akersberget restaurant. På de mange titalls kurs etter det har jeg veldig ofte fortalt historien om det gamle Ytterborgs Bryggeri som begynte å brygge bayerøl på begynnelsen av 1840-tallet og trengte et kjølig sted å lagre (lager)ølet inntil det var ferdig gjæret og modnet. Et perfekt sted var de gamle sølvgruvene i Akersberget med historie tilbake til 1000-tallet. I 1840 hadde gruvene ligget brakk i flere hundre år, men initiativrike ingeniører gikk løs på oppgaven med kunnskap og pågangsmot. De klarte å utvide deler av gruvegangene og mure vegger og teglsteinshvelv på en imponerende måte. Så bra ble det ansett å være at (den svenske) kronprins Oskar I var til stede på åpningen av hallen i 1845. Her ble bayerøl (og kanskje også pils etter hvert) lagret helt til århundreskiftet. Dette har jeg altså fortalt om på kursene, men uten å ha sett hallene – jeg visste ikke engang hvor inngangen var. Det har jeg alltid irritert meg litt over, særlig siden det er så kort avstand dit, kanskje bare 100 meter inn i fjellet bak restauranten.

Så da Urban Exploration Treff inviterte til åpent hus i de gamle ølhallene var jeg ikke vond å be. De utforsker skjulte og forlatte steder, og hadde fått tillatelse til å åpne dørene i noen timer en mørk fredagskveld. Jeg tuslet opp Akersbakken og plutselig var inngangsdøren der, lett skjult bak noen trær og busker. Hvor ofte har jeg ikke syklet forbi uten hverken å se eller vite? Men nå var jeg altså sammen med (imponerende) mange andre nysgjerrige og følte på den spesielle stemningen der inne. Lysstrålene fra lommelyktene flakket rundt og stimulerte fantasien med trolske skygger og raske bevegelser. En flaggermus lot seg imidlertid ikke affisere, den satt musestille, uanfektet av blits og lyd! Vegger og tak er i imponerende god stand, men gulvet er preget av grunnfuktighet, noe som visstnok oppsto da overbygningen ble revet på 1950-tallet. De gamle sjaktene hvor man heiste opp tønner med øl fra lageret til bindingsverkshuset på bakkenivå var helt intakt. Vel oppe ble ølet enten tappet på stedet eller fraktet videre til bryggeriet for tapping.

Ytterborgs Bryggeri lå i Hausmanns gate rett nedenfor Akersberget og hentet i mange år vann til ølbryggingen fra Akerselva. Etter hvert som industrialiseringen skjøt fart i gamle Kristiania er det ikke vanskelig å tenke seg at vannkvaliteten nederst i elva ble heller miserabel. Så bryggeriet, som også trengte mer plass, flyttet litt oppover langs elva til Foss, og skiftet navn til Foss Bryggeri. Jeg tar det for gitt at det nye bryggeriet ble bygget med kjøleanlegg, for i 1897 sluttet de å bruke ølhallene under Gamle Aker kirke. Et kuriøst kapittel i Oslos ølhistorie ble dermed avsluttet.

For Foss Bryggeri tok det også slutt. De fikk store problemer under 1. verdenskrig på grunn av manglende leveranser av råvarer, sammen med forbudet mot brygging av annet enn lett øl. I 1917 ble de kjøpt opp av Schous Bryggeri – produksjonen ble overført til Schous og bygningene solgt og bygget om til å bli en konfeksjonsfabrikk.