Flere deilige belgiske …

trappistTemakurset «Belgiske kloster- og trappistøl» på Ølakademiet er nå i full gang. På lørdagens prøvesmaking (13/4) fikk en glad gjeng gleden av å smake på fem fine varianter. Først litt fakta: Det er i dag åtte bryggerier som får lov til å kalle brygget sitt for trappistøl: Seks belgiske (Chimay, Orval, Westvleteren, Westmalle, Rochefort og Achel), ett hollandsk (La Trappe) og et helt nytt fra Østerrike (Gregorius). I følge Wikipedia er det per 2011 18 bryggerier som er sertifisert til å kunne kalle sitt øl for klosterøl. De mest kjente (i Norge) er Leffe, Steenbrugge og Maredsous. I Belgia, som i alle andre land, drikker de fleste pils, men produksjonen av trappist- og klosterøl står faktisk for over 20 % av det totale volumet. Altså rundt 10 ganger mer enn «ikke-pilsen» i Norge …

Over til de deilige belgiske:

La Trappe Blond - de Koningshoeven - Beer PlanetLa Trappe Blond – bestselgeren fra De Koningshoeven Brewery. Ølet er lyst, friskt og fruktig. En av de «lettere» variantene med 6 % alkohol. Fra 1980 til 1999 ble bryggeriet drevet av munkene i tråd med reglene for å kunne kalle brygget et trappist-øl. Men så ble det trøbbel etter at de satte bort produksjonen til et kommersielt bryggeri. Det var brudd på reglene om at bryggingen skulle utføres av munkene innenfor klosterets vegger. Etter en 5 år med juridisk krangel hvor de ikke fikk benytte trappist-logoen, ble partene enige om et forlik. Munkene er nå ganske aktive i bryggingen og selger øl på klosteret, selv om bryggingen fortsatt ivaretas av Koeningshoeven, som er et datterselskap at det store hollandske bryggeriet Bavaria. Her kan du lese hva andre mener.

MontagnardeMontagnard Amber brygges av Abbaye des Rocs, men er ikke sertifisert som klosterøl. Fargen er mellombrun, aromaen fruktig og krydret, men det er vanskelig å identifisere eksakt hva det lukter. Mye karamell i smaken og en del bitterhet som sitter ganske lenge. Navnet kommer fra et nedlagt kloster i landsbyen, og det er nok grunnen til at det ikke er blitt sertifisert. Bryggeriet er ikke gammelt. Da de startet opp i 1979 var produksjonskapasiteten 50 liter annenhver uke … I motsetning til mange andre trappist- og klosterøl er det ikke tilsatt sukkerstoffer i denne. Her kan du lese hva andre mener.

Steenbrugge bruinSteenbrugge Dubbel Bruin brygges av De Gouden Boom i Brugge siden 1983, da lisensene for det opprinnelige bryggeriet ble solgt, og en modig bryggmester åpnet en ny produktlinje i de originale lokalene. “Brunt øl” er en egen øltype i Belgia og var opprinnelig ganske syrlig. I dag, når bryggeriene skriver “Bruin”, snakker vi oftest om en “dubbel” med tilsetning av krystalinsk brunt sukker. Slike øl kan få en liten smak av rom (!). Tilsetningen gjøres ikke så mye for smaken, men derimot som næring for sistegangs gjæring på flasken. Fargen er rødbrun og et høyt kullsyrenivå gir et herlig, digert beige skum. Aroma av malt, karamell og krydder. I smaken kjenner man også toner av brunt sukker (ikke for søt), mørke tørkede frukter og noe krydder. Her kan du lese hva andre mener.

ChimayChimay Blue. Chimay bryggeriet ligger syd i Belgia, i Scourmont-klosteret. De var først ute med trappist-logoen på ølflasken, og produserer tre øl for salg: Chimay Red, Blue og Blanche (Triple). Blue er klassikeren, med sin dype kobber-brune farge, med mye sødme og frukt. Man kjenner en del bitterhet i ettersmaken. Vannet til brygget kommer fra en brønn på innsiden av klosteret. Etter meskingen siles væsken, og de faste stoffene (maltrestene) blir re-sirkulert til kuene som produserer melk for ysting av ost. De lager for tiden fire forskjellige oster, og jeg kan ikke tenke meg annet enn at Chimay øl og ost går perfekt sammen! Her kan du lese hva andre mener.

Rochefort 10Rochfort 10. Dette lille bryggeriet laget sitt første øl i 1595, nå er det bare 15 munker som bor der. Rochefort 10 er kongen av deres øl. Mange mener at 10eren er blant verdens beste – den kommer alltid høyt opp på listene. Knallsterkt (11 %), med en utrolig fylde. Fantastisk balanse hvor ingen elementer overdøver hverandre. Kompleksiteten gjør at man lett merker lukt og masse smak av tørket frukt. Men hvilke? I følge belgisk bryggetradisjon for klosterøl skal man ikke kunne identifisere enkeltsmaker uten videre. Det er et kvalitetstegn at kompleksiteten maskerer smaken. Dette er et øl som må nytes, langsomt, med små slurker … Her kan du lese hva andre mener.

Advertisements

Legg igjen en kommentar ↓

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Zythophile

'Zee-tho-fyle', by Martyn Cornell, an award-winning blog about beer now and then

Hennings ølblogg

Fra mungåt til mikrobrygg - om dagens øl med et historisk blikk

Godt Drikke

Øl, Vin, Mat. De viktigste kulturbærerne.

Ølportalen

Alle ølnyheter på ett sted

GODT I GLASSET

Livet er for kort til å drikke dårlig øl

Høyt Skum - Livet er for kort for å drikke dårlig øl

Livet er for kort for å drikke dårlig øl

Ølnyheter fra Ølakademiet

Fra mungåt til mikrobrygg - om dagens øl med et historisk blikk

Skumringen Ølblogg

- en uutdannet ung øldrikkers motstykke til meritterte ølbloggere

%d bloggers like this: