En øl-elskers lidelse …

Isla Mujeres, Mexico: Palmesus, kritt-hvite strender som de karibiske bølgene velter mykt inn mot, stekende sol, men passaten gjør at varmen er til å holde ut – livet smiler. Så er det noen grunn til å klage? Nei, og jeg forventer ingen medynk heller. For når du er glovarm etter noen timer i solen, er det jo bare å strekke ut en arm etter en iskald Corona. Eller Sol. Eller XX. Eller … et eller annet lyst og pregløst øl, nesten uten maltsmak, ikke antydning til humle. Du må skynde deg å drikke det opp, for etter fem minutter i solen er temperaturstigningen i ferd med å avsløre ølets sanne karakter. Og det er ingen hyggelig opplevelse. Noe ubestemmelig, emment, klarer ikke sette et presist ord på det. Litt vannete og flau smak? Godt er det hvert fall ikke. Vel, som en iskald lesk går det altså an, gitt at den går raskt ned. En bar reklamerer med at ølet holder -2 grader! Siden alle øl her kommer med en lime bit i flaskeåpningen, er det bare å dytte den ned, smile og være glad.

Problemet starter egentlig først når solen går ned. En ting er at det hadde vært herlig med en hveteøl, en pale ale, eller en kvalitetspils som aperitiff før maten. Men nei, alle barer og restauranter tilbyr akkurat det samme. Spurte en bartender som viste en betydelig grad av medfølelse, og han bekreftet mine bange anelser. Ingen barer på øya tilbyr verken amerikanske eller europeiske kvalitetsøl … Men det finnes løsninger!

Før maten er det i og for seg ingen krise. Massevis av deilige cocktails til hyggelige priser, dvs. 25-30 kroner for en Margarita, Mojito eller rom punch er det ingen grunn til å klage over. Så man glir inn i middagsmodus på en deilig rus av sol (med liten s), karibisk luft, havbrus og en perfekt cocktail. Kjøkkenet her er utrolig bra. Flotte råvarer, mye fisk og skalldyr, kylling mer enn andre kjøttsorter. Man skjønner raskt at taco er noe helt annet enn vi er vant med. Tortilla, enchilada, burrito er smakfulle og varierte. Mye grønnsaker, ikke veldig spicy heller, med mindre man bestiller det.

Og jeg ser for meg ypperlige kombinasjoner av mat og øl. Hveteøl kunne vært en fantastisk følgesvenn til Red Snapper med Mango «salsa» eller den stekte fisken «Lebanon style» med smakfullt og eksotisk tilbehør bestående av bønner i spennende saus, karamellisert løk, paprikastrimler, med mere, alt på en seng av couscous. Eller Black Grouper med hvitvinssaus … Og det før vi i det hele tatt kommer til kjøttet. Flere av disse spennende kylling-variantene formelig skriker etter en Pale Ale … Et lite forsvar: De har noe som heter Bohemia, som er en mørk lager. Litt fyldigere, minner om en humlesvak Bayer. Den er den beste til mat jeg har prøvd til nå. Funker fint til sterk mat også.

Så løsningen er: Hvitvin! Bra utvalg av halvtørre varianter, og det smaker bra det.

Men etter maten er det samme greia på nytt … Mett og med et ganske heftig smaksinntrykk hadde det bare vært helt nydelig med en IPA, Stout, Porter eller en belgisk lys ale … Er det virkelig bare meg som har disse behovene her borte??!!

Men helt krise er det altså ikke 🙂