Øker statens inntekter hvis ølavgiften reduseres?

Bryggeriforeningen hadde på midten av 1930-årene et problem: Prisene generelt hadde sunket, men for øl mindre enn andre varer på grunn av høye avgifter. Det ble derfor dyrere å kjøpe øl og forbruket ble halvert. Dette gjorde at bryggeriene tapte penger. Foreningen ønsket en uhildet og vitenskapelig utredning som kunne benyttes i argumentasjonen overfor myndighetene. De ba derfor Universitetet i Oslo om hjelp.

Oppgaven var tilsynelatende enkel: Ville en lavere ølavgift føre til at salget steg så mye at inntektene til staten ble høyere enn før? Hvor mange prosent ville ølforbruket stige hvis prisen ble senket med 1 %? Altså dynamisk skattepolitikk i praksis! Og det 50 år før President Reagan iverksatte det samme i USA …

Trygve_HaavelmoOg hvem ble satt til å gjøre denne jobben? Jo, det var Trygve Haavelmo, som er en av tre norske økonomer som har vunnet Nobels pris i økonomi (1989).

Data ble samlet inn for alle de 40 bryggeriene som hadde delt markedet i Norge mellom seg. Nå trengte de å finne ut hvordan øl-drikkerne ville reagere hvis prisene gikk ned. Enhver kunne se at etterspørselen varierte betydelig fra sted til sted, særdeles høyt f.eks. ved anleggene langs Bergensbanen. Flere mennesker drakk mer øl, men ikke alle drakk like mye øl, og det måtte det korrigeres for. Derfor ble begrepet ølførhet introdusert. Den legale alder for å kjøpe øl var 18 år, men den statistiske ølførhetsalder ble satt til 15 år. Uttrykket ølførhet er gammelt og stammer fra Gulatingsloven, der det heter: «Ingen skal skifte arv etter en mann, så lenge han har sitt vett, og er hestefør og ølfør.» Verken mer eller mindre!

Når det gjaldt menn og kvinners vekt i den ølføre befolkning ble eldre kilder sitert: ”Når ølet er godt, drikker kvinnen en pæl (0,25 liter) og mannen en pott (1 liter)”. Menn i alderen 15-70 ble gitt vekt 1, kvinner 1/3 og menn over 70 år 1/2. Med alt dette på plass intervjuet han en rekke ølføre personer om hvordan de ville reagere på hypotetiske priser. Ifølge sluttrapporten fikk assistentene ”i opdrag å henvende seg til folk som assistentene personlig kjente, og overfor hvem de kunde forklare nøiaktig hvad saken dreiet sig om.” For hver av disse ble øletterspørselen som funksjon av pris grafisk tegnet opp.

Den aggregerte etterspørselskurven for intervjupersonene ga en priselastisitet på –1,65. Og hva betyr det? Jo, hvis prisen reduseres med 10 % øker inntekten med 16,5 %! Så staten ville tjene på å redusere avgiftene! Men gjorde de det? Nei, selvsagt ikke. Og som en ytterligere kuriositet kan det nevnes at rapporten aldri ble offentliggjort …

Kilde: Foredrag i Statsøkonomisk Forening, 19. september 2011 av Olav Bjerkholt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar ↓

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Ølnyheter fra Ølakademiet

Fra mungåt til mikrobrygg - om dagens øl med et historisk blikk

Zythophile

'Zee-tho-fyle', by Martyn Cornell, an award-winning blog about beer now and then, founded in 2007

Hennings ølblogg

Fra mungåt til mikrobrygg - om dagens øl med et historisk blikk

Godt Drikke

Øl, Vin, Mat. De viktigste kulturbærerne.

Ølportalen

Alle ølnyheter på ett sted

GODT I GLASSET

Livet er for kort til å drikke dårlig øl

Høyt Skum - Livet er for kort for å drikke dårlig øl

Livet er for kort for å drikke dårlig øl

Skumringen Ølblogg

- en uutdannet ung øldrikkers motstykke til meritterte ølbloggere

%d bloggers like this: